Karmel “Totus Tuss” Karmelittklosteret, Tromsø, Norway

Shadow

ENDRINGER I TIDEBØNNENE

Tirsdag - onsdag samt fredag - lørdag denne uken forekommer følgende endringer:

Sekst bes rett etter messen ca. kl. 10:00
Non bes kl. 16:20
Lesningsgudstjenesten bes kl. 18:00
Kompletorium bes kl: 20:45

Novene før høytiden for Jomfru Maria av Karmelberget

Betraktning: Utdrag av hl. Johannes Paul IIs katekeser:  ”Jeg tror på Den Hellige Ånd”. 

Den Hellige Ånd og Maria: et forbilde på en personlig forbindelse mellom Gud og mennesket. 

Bønn: Maria, du Den Hellige Ånds Brud og vår Mor, be for oss.

 1.dag. Den Hellige Ånd opphever distansen mellom Gud og mennesket.

4. Særlig Den Hellige Ånd fremstår– slik vi kan lese det hos Lukas – og som avspeiler Marias oppdagelse, som den som på en måte ”opphever distansen” mellom Gud og mennesket. Det er gjennom denne person Gud nærmer seg mennesket i dets menneskelige natur, for i sin guddom ”å gi seg selv ” til mennesket og for virkeliggjøre i et menneske – i hvert menneske – en ny form for forening og et nytt nærvær. (...)

I denne forbindelse er Maria privilegert på grunn av Guds nærvær og hennes forening med Gud i hennes moderskap. I lys av dette opphøyede kall blir hun tildelt en ekstraordinær nåde som engelen taler om i sin hilsen: ”Vær hilset, du som har fått nåde! (Luk 1,28). Alt dette er Den Hellige Ånds verk, han som er nådens utspring i hvert menneske.

 2.dag. Den Hellige Ånds verk innebærer det menneskelige vesens frie viljesakt.

5. Ved siden av andre store sannheter finner vi i Lukasevangeliet det faktum at Gud venter på en akt der Jomfruen fra Nasaret samtykker. 

I de gammeltestamentlige bøker hvor det er tale om fødsler under ekstraordinære omstendigheter, gjelder det foreldre som er høyt oppe i årene og som ikke kan få barn. Slik var det, for å begynne med Isak, som ble født av gamle foreldre, Abraham og Sara, frem til terskelen til Det nye testamente der Johannes Døperen blir født av Sakarja og Elisabeth, som også var gamle.

I Marias bebudelse skjer noe annet. Maria har overgitt seg selv helt og holdent til Gud i jomfrudom. For å bli mor til Guds Sønn måtte hun oppfylle det ene som var ventet av henne: å gi sitt samtykke til at Den Hellige Ånd med Guds kraft får oppfyller sitt verk i henne. Derfor innebærer innkarnasjonen, som er Den Hellige Ånds verk, Marias frie viljesakt, den menneskelige vesens frie viljesakt. Et menneskelig vesen (Maria) svarer på en bevisst og frivillig måte på Guds verk: hun tar imot Den Hellige Ånds kraft.

 

3.dag. Den Hellige Ånds virke i vilje og hjerte bærer frukt.

6. Når Gud ber Maria om et fritt og bevisst svar, respekterer og løfter Gud til det høyeste nivå den ”kausale verdighet” i henne, den som han selv gir til alle vesener, men særlig til menneskets vesen. På den annen side har vi Marias vakre svar: ”Se, jeg er Herrens tjenerinne, la det skje med meg som du har sagt” (Lk 1,38), som nettopp er en frukt av Den Hellige Ånds virke i hennes person – i hennes vilje og i hennes hjerte. Det er et svar som er gitt gjennom nåde og i nåde, som kommer fra Den Hellige Ånd, noe som ikke forminsker det faktum at svaret er et autentisk uttrykk for den menneskelige skapnings frihet; en bevisst akt av fri vilje. Den Hellige Ånds innerste virke leder til at Marias svar – slik som svaret til hver menneskelig person som er kalt av Gud – er nettopp et svar slik det burde være. Det uttrykker på den mest fullkomne måte den personlige modenhet i en opplyst og from bevissthet som kan overgi seg uten betingelser. Dette er moden kjærlighet. Når Den Hellige Ånd gir seg selv til den menneskelige vilje som kjærlighet (uskapt kjærlighet), bevirker den at den skapte kjærlighet fødes og vokser i vedkommende; samtidig konstitueres, som et uttrykk for den menneskelige vilje, personens fulle åndelighet. Maria svarer på kjærligheten på en fullkommen måte og derfor blir hun et lysende eksempel på en personlig forbindelse mellom Gud og hvert menneske.

 

4.dag. Den Hellige Ånds virke, et kall rettet til hvert menneske, en ”gave av seg selv” fra Guds side som skal støtte seg på en personlig modenhet.

7. ”Begivenheten ” i Nasaret som Lukas beskriver i bebudelses–evangeliet er altså et fullkomment bilde, ”modellen” kunne man si, på Guds forbindelse med mennesket. Gud ønsker at denne forbindelsen skal springe ut i hver person som en gave fra Den Hellige Ånd, men den skulle også støtte seg på en personlig modenhet. På terskelen til Det nye testamente utvirker Den Hellige Ånd for Maria en egenartet åndelig verdifull gave, og av henne får han en akt av bifall og kjærlig lydighet som er et forbilde for alle dem som er kalt til tro og Kristi etterfølgelse nå, da ”Ordet ble menneske og tok bolig blant oss” ( Joh 1,14).

Etter oppfyllelsen av Jesu jordiske misjon og Den Hellige Ånds komme, og videre opp gjennom hele Kirkens historie skal begivenheten fra Nasaret, inkarnasjonens mysterium, gjentas, likesom en forlengelse: et kall rettet til hvert menneske, en ”gave av seg selv” fra Guds side, Den Hellige Ånds virke. Og det er nødvendig at menneskets svar på dette kallet og Guds gave alltid skulle være et uttrykk for den personlige modenhet som stråler gjennom Maria av Nasarets fiat under bebudelsen.

 

38. Den Hellige Ånd og Maria:

En modell for forbindelsen mellom Gud og mennesket, som brudgom og brud.

 

5.dag. Den Hellige Ånds innflytende virke til en personlig forbindelse mellom Gud og menneske, som brudgom og brud.

  1. Den Hellige Ånds åpenbaring i bebudelsen er forbundet med Guds Sønns inkarnasjons mysterium og Marias guddommelig moderskap. Lukas bevitner at engelen sa til Maria: ”Den Hellige Ånd skal komme over deg”( Luk 1, 35). Også gjennom Den Hellige Ånds innflytelse gir Maria et svar som er en bevisst akt av menneskelig frihet: ”La det skje etter ditt ord” (Luk 1,38). Slik innebærer inkarnasjonen et fullkomment eksempel på en personlig forbindelse mellom Gud og mennesket.

Allerede i Det gamle testamente viser denne forbindelsens spesifikke egenskap seg. Den fødes på den grunn som er Guds pakt med det utvalgte folk (Israel). Denne pakt er i de profetiske tekster fremstilt gjennom brude–symbolikk: tekstene femstiller pakten som et ekteskap mellom Gud og menneskeheten. Man må huske dette for å fatte dybden og skjønnheten i Sønnens inkarnasjon og dens realitet som på en særlig måte er en fylde av Den Hellige Ånds virke.

 6.dag. Guddommelig kjærlighet av paktens Gud er evig.

  1. Ifølge profeten Jeremias ord sier Gud til sitt folk: ”Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen. Enda en gang skal du pynte deg, ta håndtrommene og gå ut i latter og dans” (Jer 31,3-4). Fra et historisk synspunkt viser denne teksten til Israels nederlag og det assyriske fangenskap, der folket er bittert og føler seg forlatt av sin Gud. Likevel, Gud holder det oppe i ånden og lar ikke være å henvende seg til det som en far eller som brudgommen til sin brud. Vielsesanalogien blir enda klarere og tydeligere i Jesajas ord rettet til Jerusalem under det babylonske fangenskap, ord til en brud, selv om hun ikke har vært trofast mot paktens Gud: 

”For han som laget deg, er din ektemann, Herren over hærskarene er hans navn. Han som løser deg ut, er Israels Hellige, han som kalles hele jordens Gud. Forlatte og sorgfulle kvinne, Herren kaller på deg. Kan en forkaste sin ungdoms kvinne? sier din Gud. Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet tar jeg deg tilbake. Mens harmen flommet, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk, men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, som løser deg ut” (Jes 54, 5-8).

  1. I de gitte tekstene understreker man at den guddommelige kjærlighet hos paktens Gud er ”evig”. Selv om bruden har syndet, det utvalgte folk var utro, tillater Gud at de smertefulle opplevelsene sårer det, men samtidig, gjennom profetene, forsikrer Gud folket at hans kjærlighet aldri skal opphøre. Han overvinner syndens ondskap for å gi mer. Enda 

sterkere kommer det til uttrykk hos profeten Hosea: ”Jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.” (Hos 2,19-20).

7.dag. Guds brudgommelige kjærlighet oppdager vi i inkarnasjonen på en måte som overstiger all menneskelig forventning.

  1. De vidunderlige tekstene i Det gamle testamente finner sin virkelige oppfyllelse i inkarnasjonens mysterium. Guds brudgommelige kjærlighet til Israel, men også til hvert menneske realiseres i inkarnasjonen på en måte som overstiger all menneskelig forventning. Vi oppdager det i inkarnasjonen der Den nye pakt står frem som ektepakten mellom Gud og mennesket, mellom guddom og menneskelighet. I ektepakten er Jomfruen fra Nasaret, Maria, par excellence ”Jomfru Israel” fra Jeremias profeti. I henne sammenfattes på en fullkommen og endelig måte Guds brudgommelige kjærlighet som er forkynt gjennom profetene. Hun er også den jomfru–hustru som det er gitt å unnfange og føde Guds Sønn til verden: den mest enestående frukt av Guds kjærlighet til menneskeheten, representert og på en viss måte lukket i Marias person.

 

 8.dag. Mellom Gud og det menneskelige vesen er den høyeste kjærlighetsforening utvirket gjennom Den Hellige Ånd.

  1. I bebudelsens time kommer Den Hellige ånd over Maria, i Treenighetens relasjon er det den som i sin person uttrykker Guds brudgommelige kjærlighet, hans ”evige” kjærlighet, så i dette øyeblikk et er han på en spesiell måte Gud–Brudgom. I inkarnasjonenes mysterium, i Guds Sønns unnfangelse, beholder Den Hellige Ånd sin guddommelige transcendens. Lukas tekst uttrykker det nøyaktig.

Guds brudgommelige kjærlighet er helt og fullt åndelig og overnaturlig. Johannes uttalelse om de troende i Kristus gjelder i enda større grad Guds Sønn som ble unnfanget i det jomfruelige morsliv, ”ikke av menneskers vilje, ikke av manns vilje, men av Gud”( Joh 1,13). Men først og fremst uttrykker Lukas’ tekst den høyeste kjærlighetsforening som er utvirket mellom Gud og det menneskelige vesen gjennom Den Hellige Ånd.

 

9.dag. Den nye pakt som Den Hellige Ånds brudgommelige forbindelse med hvert menneske og med hele det menneskelige felleskap.

 

  1. I den guddommelige ektepakt med menneskeheten svarer Maria på engelens budskap med brudens kjærlighet, den som kan ta imot Guds utvelgelse og tilpasse seg den på en fullkommen måte. Derfor, særlig fra hellige Frans av Assisis tid, kaller Kirken henne ”Den Hellige Ånds brud”. Kun den fullkomne kjærlighet som brud og brudgom, dypt rotfestet i en jomfruelighet som er fullstendig underordnet, kunne bevirke at Maria i inkarnasjonens mysterium ble Guds Mor på en verdig og bevisst måte.

I ensyklikaen Redemptoris Mater har jeg skrevet: ” Først kom Den Hellige Ånd over henne. Hun ble hans fullkomne brud ved bebudelsen, hun tok imot Guds levendes ord, og viste ”full underdanighet i forstand og vilje overfor den Gud som åpenbarer” og helt frivillig godkjente hun den åpenbaring som ble gitt av Gud, og videre: hun betror seg selv i hele sin fylde til Gud gjennom ”troens lydighet” som anbefalte henne å svare engelen: ”Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt” ( nr. 26).

 

  1. Med denne akt og gest som står i eksakt motsetning til Evas oppførsel, åpenbares i menneskehetens åndelige historie en ny brud, den nye Eva, de levendes Mor, slik hun ofte kalles av kirkelærerne og kirkefedrene. Hun skal bli prototypen og modellen for Den nye pakts brude– forbindelse gjennom Den Hellige Ånd, den forbindelse han har med hvert menneske og med hele det menneskelige felleskap som er større enn den gamle Israels grense: Mennesker og nasjoner skal i deres universelle mål bli kalt til å ta imot gaven og til å bruke den i et nytt troendes felleskap som har fått ”rett til å bli Guds barn”(Joh 1,12) og gjennom dåpen bli født ”av Ånden”(Joh 3,6), til å bli en del av Guds familie.

 

Maria-anelser 2

Shadow