Karmel “Totus Tuss” Karmelittklosteret, Tromsø, Norway

Shadow

 

 

Maiandakt

 

 Sang
 Betraktning  fra «Rosarium Virginis  Mariae»
                              av den hl. Johannes Paul II

 Bibellesning

 Én dekade av Rosenkransen eller Det  lauretanske litani 

  Appell

 

1.Mai - mandag én dekade av Rosenkransen - Gledens mysterier I
                                                                    (Luk 1,28-38)                

2.Mai - tirsdag én dekade av Rosenkransen - Gledens mysterier II 
                                                                   (Luk 1,39-56) 

3.Mai - onsdag én dekade av Rosenkransen - Gledens mysterier III
                                                                   (Luk 2,1-21) 

4.Mai - torsdag én dekade av Rosenkransen - Gledens mysterier IV
                                                                   (Luk 2,22-38) 

5.Mai - fredag én dekade av Rosenkransen - Gledens mysterier V
                                                                   (Luk 2, 41-52) 

6.Mai - lørdag    Det lauretanske litani  

7.Mai - søndag   Det lauretanske litani   

8.Mai - mandag én dekade av Rosenkransen – Lysets mysterier I  
                                                                    (Matt 3,13-17)

9.Mai- tirsdag én dekade av Rosenkransen – Lysets mysterier II 
                                                                     (Joh 2,1-11) 

10.Mai - onsdag én dekade av Rosenkransen– Lysets mysterier III
                                                                     (Mark 1,14-15) 

11.Mai  - torsdag én dekade av Rosenkransen – Lysets mysterier IV
                                                                     (Luk 9,28-36) 

12.Mai - fredag én dekade av Rosenkransen – Lysets mysterier V
                                                                     (Matt 26,26-29)

13.Mai - lørdag   Det lauretanske litani   

14.Mai  - søndag Det lauretanske litani              

15.Mai - mandag én dekade av Rosenkransen – Smertens mysterier I  
                                                                      (Luk 22,39-44)

16.Mai - tirsdag én dekade av Rosenkransen – Smertens mysterier II 
                                                                      (Joh 19,1)  

17.Mai - onsdag én dekade av Rosenkransen – Smertens mysterier III
                                                                      (Joh 19,2-3) 

18.Mai  - torsdag én dekade av Rosenkransen – Smertens mysterier IV
                                                                      (Joh 19, 17-24) 

19.Mai - fredag én dekade av Rosenkransen – Smertens mysterier V  
                                                                      (Joh 19, 25-37) 

20.Mai - lørdag   Det lauretanske litani    

21.Mai - søndag   Det lauretanske litani    

22.Mai - mandag én dekade av Rosenkransen – Herlighetens mysterier I  
                                                                      (Joh 20,1-10)

23.Mai- tirsdag én dekade av Rosenkransen – Herlighetens mysterier II 
                                                                      (Apg 1,6-11) 

24.Mai - onsdag én dekade av Rosenkransen – Herlighetens mysterier III
                                                                     (Apg 2,1-12)

25.Mai  - torsdag én dekade av Rosenkransen – Herlighetens mysterier IV
                                                                      (Åp 12,1)

26.Mai - fredag én dekade av Rosenkransen – Herlighetens mysterier V  
                                                                      (Åp 2,10b) 

27.Mai - lørdag    Det lauretanske litani  

28.Mai  - søndag  Det lauretanske litani  

29.Mai - mandag  Det lauretanske litani        

30.Mai - tirsdag   Det lauretanske litani    

31.Mai - onsdag   Det lauretanske litani       

 

Å KONTEMPLERE KRISTUS MED MARIA
1. Mai

Et ansikt som stråler som solen
 "Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen" (Matt 17,2). Evangeliets beskrivelse av Kristi transfigurasjon, der de tre apostlene Peter, Jakob og Johannes framstår som trollbundet av Frelserens skjønnhet, kan sees som et ikon for kristen kontemplasjon.

Å se på Kristi ansikt, å gjenkjenne dets mysterium blant hans menneskelige livs hverdagslige hendelser og lidelser, og så å gripe den guddommelige glans som fullstendig ble åpenbart i den Oppstandne Herre, som sitter i ære ved Faderens høyre hånd: Dette er oppgaven som er gitt til enhver som følger Kristus, og er derfor oppgaven til hver og en av oss. Når vi kontemplerer Kristi ansikt, blir vi åpne for å motta det treenige livs mysterium. Vi opplever på nytt Faderens kjærlighet og fryder oss over Den Hellige Ånds glede. St. Paulus' ord kan da brukes om oss: "vi ser ... Herrens herlighet ... og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd" (2 Kor 3,18).

2. Mai

Maria, en modell for kontemplasjon

10. Kontemplasjon over Kristus har en uforlignelig modell i Maria. På en unik måte tilhører Sønnens ansikt Maria. Det var i hennes skjød Kristus ble formet. Fra henne mottok han en menneskelig likhet, som peker mot en enda større åndelig nærhet. Ingen har noensinne viet seg mer trofast til kontemplasjon over Kristi ansikt enn Maria. Hennes øyne vendte seg mot ham allerede ved Unnfangelsen, da hun unnfanget ham ved Den Hellige Ånd. I månedene som fulgte, begynte hun å føle hans nærvær, og å se for seg hans trekk. Når hun endelig fødte ham i Betlehem, kunne hennes øyne se ømt på sønnens ansikt, mens hun "svøpte ham og la ham i en krybbe" (Luk 2,7).


3. Mai

Maria, en modell for kontemplasjon

10.ff Etter dette ville Marias blikk, alltid fylt av tilbedelse og undring, aldri forlate ham. Til tider var det et spørrende blikk, som da han ble funnet i tempelet: "Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss?" (Luk 2,48). Det var alltid et gjennomtrengende blikk, som var i stand til å lese i Jesu innerste, like til å se hans skjulte følelser og forutse hans avgjørelser, som i Kana (jfr. Joh 2,5). Andre ganger var det et sorgens blikk, særlig ved Korsets fot, hvor hennes blikk fortsatt var en fødende mors. For Maria delte ikke bare sin Sønns lidelse og død, hun mottok også en ny sønn som ble gitt til henne i den elskede disippels skikkelse (jfr. Joh 19, 26-27). Påskemorgen hadde hun et blikk strålende av Oppstandelsens glede, og tilslutt, på pinsedagen, et blikk som brant med Åndens utstråling (jfr. Apg 1,14).

4. Mai

Marias minner 

11.Maria levde med sine øyne festet på Kristus. Hun skattet hvert ord han sa: "Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det" (Luk 2,19; jfr. 2,51). Minnene av Jesus, innprentet i hennes hjerte, var alltid med henne. De fikk henne til å reflektere over de forskjellige øyeblikk i hennes liv ved sin Sønns side. På en måte var disse minnene den "rosenkrans" hun uavbrutt ba gjennom sitt jordiske liv.

5. Mai

Marias minner

11.ff Selv nå, midt i de himmelske Jerusalems gledessanger, forblir hennes grunner for takksigelse og lovprisning uendrede. De inspirerer henne til å vise moderlig omtanke for pilegrimskirken, i hvilken hun fortsetter å fortelle sin personlige versjon av Evangeliet. Maria legger hele tiden fram sin Sønns "mysterier" for de troende, med det ønske at kontemplasjon over disse mysteriene vil utløse hele deres frelsende kraft. I rosenkransbønnen kommer det kristne samfunn i kontakt med Marias minner og hennes kontemplative blikk.

6. Mai

Rosenkransen, en kontemplativ bønn

12. Rosenkransen er, nettopp fordi den starter med Marias egen opplevelse, en utpreget kontemplativ bønn. Uten denne kontemplative dimensjonen vil den miste sin mening, som pave Paul VI tydelig påpekte: "Uten kontemplasjon er rosenkransen en kropp uten sjel. Framsielsen av den risikerer å bli en mekanisk repetisjon av formler, i strid med Kristi formaning: "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord" (Matt 6,7). Ved sin natur kaller rosenkransen på en rolig rytme og en dvelende hastighet. Dette hjelper den bedende til å meditere over mysteriene i Herrens liv slik de ble sett gjennom øynene til henne som var nærmest Herren. På denne måten blir de ufattelige rikdommene i disse mysteriene synlige".

7. Mai

Å huske Kristus med Maria

13. Marias kontemplasjon dreier seg framfor alt om ihukommelse. Vi må forstå dette ordet i den bibelske forstand av ihukommelse (zakar), som en tilstedegjørelse av Guds verk i frelseshistorien. Bibelen er en beskrivelse av frelsende hendelser som kulminerer i Kristus selv. Disse hendelsene tilhører ikke bare "gårsdagen"; de er også en del av frelsens "idag". Denne tilstedegjørelsen kommer fremst av alt fram i liturgien: Det Gud gjorde for århundrer siden, påvirket ikke bare dem som direkte bevitnet hendelsene; det fortsetter også å påvirke mennesker til alle tider ved sin nådegave. Til en viss grad er dette også sant om enhver annen from tilnærming til disse hendelsene: Å "ihukomme" dem i troens ånd og kjærlighet er å være åpen for den nåde Kristus vant for oss ved sitt livs, døds og oppstandelses mysterier.

8. Mai

Å huske Kristus med Maria

13.ff Derfor følger at mens det må bekreftes i henhold til Annet Vatikankonsil at liturgien, som utøvelsen av Kristi presteembete og en offentlig tilbedelseshandling, er "det høydepunkt som hele Kirkens gjerning streber mot, og samtidig den kilde som all dens kraft springer ut av", er det også nødvendig å huske at "det åndelige liv begrenses imidlertid ikke til deltagelse i liturgien. For om den kristne er kalt til å be i fellesskap, må han ikke desto mindre også tre inn i sitt lønnkammer for å be til sin Far i det skjulte (jfr. Matt 6,6) ; ja, som apostelen sier, han må be uten opphør (1 Tess 5,17)". Rosenkransen er på sin særegne måte en del av dette mangesidige panorama av "uopphørlig" bønn. Om liturgien, som Kristi og Kirkens aktivitet, er en frelsende handling par excellence, er også rosenkransen som en "meditasjon" med Maria over Kristus en frelsesfremmende kontemplasjon. Ved å fordype oss i Frelserens livs mysterier, sikrer det at det han har gjort og det liturgien gjør tilstedeværende, blir grunnleggende tatt opp i og formende for vår eksistens.

9. Mai

Å lære Kristus av Maria

14. Kristus er den høyeste lærer, åpenbareren og den som blir åpenbart. Det er ikke bare et spørsmål om å tilegne seg det han lærte oss, men om å "lære ham". I denne sammenheng, kan vi ha en bedre lærer enn Maria? Fra den guddommelige side er Ånden den indre lærer som leder oss til Kristi fulle sannhet (jfr. Joh 14,26; 15,16; 16,13). Men blant menneskene kjenner ingen Kristus bedre enn Maria. Ingen kan lede oss inn i en dyp kjennskap til hans mysterium på en bedre måte enn hans Mor.

10. Mai

Å lære Kristus av Maria

14.ff Det første av "tegnene" Kristus utførte - forvandlingen av vann til vin i Kana - viser tydelig Maria som lærer. Hun formaner tjenerne om å gjøre det Jesus befaler (jfr. Joh 2,5). Vi kan se for oss at hun gjorde det samme for disiplene etter Jesu Himmelfart, da hun sluttet seg til dem og ventet på Den Hellige Ånd, og støttet dem i deres første oppdrag. Å kontemplere over rosenkransens hendelser i forening med Maria, er en måte å lære fra henne å "lese" Kristus, å oppdage hans hemmeligheter og forstå hans budskap.

11. Mai

Å lære Kristus av Maria

14.ff Vi ser at denne Marias skole er spesielt effektiv når vi tar med i betraktningen at hun lærer oss ved å oppnå Den Hellige Ånds gaver i overflod for oss. Samtidig gir hun oss et uvurderlig eksempel i form av sin egen "vandring i tro". Når vi kontemplerer over hvert av mysteriene i hennes Sønns liv, inviterer hun oss til å gjøre som hun gjorde ved Unnfangelsen: Å ydmykt stille de spørsmål som åpner oss for lyset, for å ende med troens lydighet: "Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt" (Luk 1,38).

12. Mai

Å bli likedannet med Kristus med Maria

15. Kristen åndelighet er kjennetegnet ved disippelens engasjement til å bli likedannet mer og mer fullstendig med sin Mester (jfr. Rom 8,29; Fil 3,10-12). Utgytelsen av Den Hellige Ånd ved dåpen poder den troende inn som en gren på vintreet som er Kristus (jfr. Joh 15,5). Det gjør ham til et lem på Kristi mystiske Legeme (jfr. 1 Kor 12,12; Rom 12,5). Denne første enheten kaller dog til en voksende assimilasjon, som gradvis vil forme oppførselen til disippelen i tråd med Kristi "sinnelag": "Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!" (Fil 2,5). Med apostelens ord, er vi kallet til "å kle oss i Herren Jesus Kristus" (jfr. Rom 13,14; Gal 3,27).

13. Mai

Å bli likedannet med Kristus med Maria

15.ff I rosenkransens åndelige reise, som er basert på konstant kontemplasjon over Kristi ansikt - i selskap med Maria - blir dette krevende ideal om å likedannes med ham etterstrebet gjennom et samkvem som kan beskrives som et vennskap. Vi blir gjennom det i stand til å naturlig gå inn i Kristi liv, og således dele hans dypeste følelser. Om dette har den salige Bartolo Longo skrevet: "Akkurat som to venner som ofte har selskap med hverandre, pleier å utvikle lignende vaner, slik kan vi som har hatt et familiært samkvem med Jesus og den salige Jomfru, i det vi mediterer over rosenkransens mysterier og danner ett eneste liv sammen med den hellige Kommunion, bli lik dem innen grensene av vår ringhet. Vi kan også lære fra disse høyeste modeller å leve et liv som er ydmykt, fattig, skjult, tålmodig og fullkomment".

14. Mai

Å bli likedannet med Kristus med Maria

15.ff I den prosessen det er å bli likedannet med Kristus, betror vi i rosenkransen oss selv på en spesiell måte til den salige Jomfrus moderlige omsorg. Hun som er både Kristi Mor og et medlem av Kirken, dens "opphøyede og på alle måte enestående medlem", er på samme tid "Kirkens Mor". Som sådan føder hun stadig barn for sin Sønns mystiske Legeme. Hun gjør det ved sin forbønn, der hun ber om Åndens uuttømmelige utstråling over dem. Maria er det fullkomne bildet på Kirken som Mor.

15. Mai

Å bli likedannet med Kristus med Maria

15.ff Rosenkransen fører oss på mystisk vis til Marias side mens hun er opptatt med å våke over Kristi menneskelige oppvekst i hjemmet i Nasaret. Dette setter henne i stand til å lære oss opp, og til å forme oss med den samme omsorg, inntil Kristus er "fullt ut formet" i oss (jfr. Gal 4,19). Denne rollen til Maria, som fullt ut har rot i Kristi rolle og er radikalt underordnet den, "forhindrer på ikke noen måte den umiddelbare forening mellom de troende og Kristus, men styrker den". Dette er det lysende prinsipp som ble uttrykt av Annet Vatikankonsil, som jeg har merket med så stor kraft i mitt eget liv og har gjort til grunnlaget for mitt biskoppelige motto: Totus Tuus. Mottoet er selvsagt inspirert av den hellige Louis Maria Grignion de Montforts lære. Han forklarte på følgende måte Marias rolle i vår likedannelse med Kristus: "Hele vår fullkommenhet består i å bli likedannet med, forent med og innviet til Jesus Kristus. Derfor er den mest perfekte andakt den som likedanner med, forener og innvier oss på den mest fullkomne måte til Jesus Kristus. Siden Maria er den blant alle skapninger som er mest likedannet med Jesus Kristus, følger det at blant alle andakter er den som mest innvier og likedanner en sjel med Vår Herre, andakten til Maria, hans Hellige Mor, og at jo mer en sjel er viet til henne, jo mer vil den bli viet til Jesus Kristus". Ikke noe annet sted enn i rosenkransen opptrer Jesu og Marias liv så forent. Maria lever kun i Kristus og for Kristus!

16. Mai

Å be til Kristus med Maria

16. Jesus har invitert oss til å vende oss til Gud med utholdenhet og visshet om at vi vil bli hørt: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere" (Matt 7,7). Grunnlaget for denne bønnens makt er Faderens godhet, men også Kristi egen forbønn (jfr. Joh 2,1) og Den Hellige Ånds virke som "går i forbønn for oss" etter Guds vilje (jfr. Rom 8,26-27). For "vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett" (Rom 8,26), og til tider høres vi ikke fordi "vi ber galt" (jfr. Jak 4, 2-3). Til støtte for bønnen som Kristus og Ånden frembringer i våre hjerter, intervenerer Maria med sin moderlige forbønn. "Kirkens bønn bæres av Marias bønn". Om Jesus, den ene Formidleren, er vår bønns vei, er det Maria, hans reneste og mest gjennomskinnlige speilbilde, som viser oss veien. "Det er ut fra Marias enestående samarbeid med Den Hellige Ånds virke at Kirkene har utviklet bønn til Guds hellige Mor, rettet inn mot Kristi person, slik Han gis til kjenne i sine mysterier". Ved bryllupet i Kana viser Evangeliet tydelig kraften i Marias forbønn når hun gjør andres behov kjent for Jesus: "De har ikke mer vin" (Joh 2,3).

17. Mai

Å be til Kristus med Maria

16.ff Rosenkransen er både meditasjon og bønn om hjelp. Utholdende bønn til Guds Mor er basert på forvissningen om at hennes moderlige forbønn kan oppnå alle ting fra hennes Sønns hjerte. Hun er "allmektig ved nåde", for å bruke en dristig formulering, som må forstås riktig, fra den salige Bartolo Longos Supplication of Our Lady. Dette er en overbevisning som, med utgangspunkt i Evangeliet, har vokst seg stadig sterkere i det kristne folks erfaring. Den utmerkede dikteren Dante uttrykker det fantastisk i linjene som blir sunget av den hellige Bernhard: "Frue, du er så stor og så mektig, at den som ønsker nåde, men ikke vender seg til deg, vil se sine ønsker fly uten vinger". Når vi i rosenkransen ber sammen med Maria, som er en helligdom for Den Hellige Ånd (jfr. Luk 1,35), går hun i forbønn for oss hos Faderen som fylte henne med nåde, og hos Sønnen som ble født av hennes skjød. Hun ber med oss og for oss.

18. Mai

Å forkynne Kristus med Maria

17. Rosenkransen er også en vei til forkynnelse og økende kunnskap. Mysteriet Kristus presenteres igjen og igjen på forskjellige nivåer i den kristne opplevelse. Rosenkransen har form av en bedende og kontemplativ presentasjon, som er i stand til å forme kristne etter Kristi hjerte. Når rosenkransbønnen kombineres med alle elementer som er nødvendige for en effektiv meditasjon, særlig i felles feiring i menigheter og helligdommer, kan den være en betydelig kateketisk mulighet som Kirkens hyrder bør vite å utnytte. På denne måten fortsetter også Vår Frue av Rosenkransen sitt arbeid med å forkynne Kristus. Rosenkransens historie viser hvordan denne bønnen ble brukt særlig av dominikanerne i en tid som var vanskelig for Kirken på grunn av spredningen av heresi. I dag møter vi nye utfordringer. Hvorfor skulle vi ikke igjen vende oss til rosenkransen, med den samme tro som de som har gått forut for oss? Rosenkransen har beholdt sin kraft, og fortsetter å være en verdifull pastoral ressurs for enhver god evangelist.
"FOR MEG ER LIVET KRISTUS"


19. Mai

Rosenkransen, en måte å assimilere mysteriet

26. Meditasjon over Kristi mysterier blir foreslått i rosenkransen ved hjelp av en metode som er laget for å hjelpe til med å assimilere dem. Det er en metode basert på gjentagelse. Dette gjelder framfor alt Hill deg Maria, som gjentas ti ganger for hvert mysterium. (…) I Kristus har Gud virkelig tatt et "hjerte av kjød". Ikke bare har Gud et guddommelig hjerte, rikt på nåde og i tilgivelse, men også et menneskelig hjerte, i stand til å føle alle hengivenhetens registre. (…) For å forstå rosenkransen, må man gå inn i en psykologiske dynamikk som hører kjærligheten til. En ting står klart: Selv om de gjentatte Hill deg Maria er rettet direkte til Maria, er det til Jesus kjærlighetshandlingen i siste instans er rettet, med henne og gjennom henne. Gjentagelsen blir næret av ønsket om å bli likedannet mer og mer fullstendig med Kristus, som er det sanne programmet for et kristent liv. Den hellige Paulus uttrykte dette prosjektet med ord av ild: "For meg er livet Kristus og døden en vinning" (Fil 1,21). Og igjen: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg" (Gal 2,20). Rosenkransen hjelper oss å likedannes mer og mer med Kristus, inntil vi oppnår sann hellighet.

20. Mai

En virksom metode...

27. Vi bør ikke la oss overraske over at vårt forhold til Kristus kan gjøre bruk av en metode. Gud kommuniserer seg selv til oss med respekt for vår menneskelige natur og dens vitale rytmer. Derfor, selv om den kristne åndelighet er kjent med de mest sublime former for mystisk stillhet, der bilder, ord og former alle så og si overgås av en intens og ubeskrivelig forening med Gud, engasjerer den normalt hele personen i alle dens sammensatte psykologiske, fysiske og relasjonelle virkelighet.
Dette blir åpenbart i liturgien. Sakramentene og sakramentaliene er bygget opp som en serie av riter som tar med alle personens dimensjoner. Det samme gjelder ikke-liturgisk bønn. Dette blir bekreftet av det faktum at i Østen er den mest karakteristiske bønnen i kristologisk meditasjon sentrert om ordene "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, ha miskunn med meg synder" tradisjonelt knyttet til pusterytmen. Denne praksis favoriserer en utholdenhet i bønnen, og den legemliggjør på en måte ønsket om at Kristus skal bli pusten, sjelen og "altet" i ens liv.

21. Mai

... som likevel kan forbedres

28. Jeg nevnte i mitt apostoliske brev Novo Millennio Ineunte at Vesten nå opplever et fornyet krav om meditasjon. (…) I praksis er rosenkransen ganske enkelt en metode for kontemplasjon. Som en metode, tjener den som et middel til å nå et mål, og kan ikke bli et mål i seg selv. Samtidig, som frukten av århundrer av erfaring, må ikke denne metoden undervurderes. Til dens fordel kan man nevne erfaringen til talløse helgener. Dette betyr dog ikke at metoden ikke kan forbedres. Dette er meningen med tillegget av den nye serien av mysteria lucis til hele syklusen av mysterier, og med de få forslagene jeg kommer med i dette brevet med hensyn til hvordan den framsies. Disse forslagene er ment å skulle hjelpe de troende til å forstå den i rikdommen i dens symbolbruk og i harmoni med hverdagslivets krav, mens det veletablerte strukturen i denne bønnen respekteres.


22. Mai

Å nevne hvert mysterium

29. Å nevne hvert mysterium, og kanskje til og med bruke et egnet ikon for å framstille det, er å åpne et scenario som vi kan fokusere vår oppmerksomhet på. Ordene styrer fantasien og sinnet mot en bestemt episode eller et øyeblikk i Kristi liv. (…) Dette er en metode som korresponderer med Inkarnasjonens indre logikk: I Jesus ønsket Gud å anta menneskelige trekk. Det er gjennom hans legemlige virkelighet at vi føres i kontakt med hans guddoms mysterium.Dette behovet for noe konkret blir videre uttrykt ved at man nevner rosenkransens forskjellige mysterier. Åpenbart erstatter ikke disse mysteriene Evangeliet; ei heller er de uttømmende for dets innhold. Rosenkransen er derfor ikke noen erstatning for lectio divina. Tvert imot, den forutsetter og fremmer den. Samtidig, selv om mysteriene det kontempleres over i rosenkransen, selv med tillegget av mysteria lucis, ikke gjør noe mer enn å tegne opp omrisset av de fundamentale elementene i Kristi liv, trekker de lett sinnet mot en mer ekspansiv refleksjon over resten av Evangeliet. Dette gjelder spesielt når rosenkransbønnen framsies innen rammene av indre samling.

23. Mai

Å lytte til Guds ord

30. For å få et bibelsk grunnlag og en større dybde i vår meditasjon, er det til hjelp å la proklamasjon av et tilhørende bibelsted følge etter at mysteriet er nevnt. Det kan være langt eller kort, avhengig av omstendighetene. Ingen andre ord kan måle seg med virkningen av det inspirerte ord. Mens vi lytter, er vi sikre på at dette er Guds ord, uttalt for dagen i dag, og uttalt "for meg". Hvis det blir tatt imot på denne måten, kan Guds ord bli en del av rosenkransens gjentagende metode, uten at det blir kjedelig fordi det bare er en påminnelse om noe som allerede er velkjent. Nei, det dreier seg ikke om å minne om informasjon, men om å tillate Gud å tale.

24. Mai

Stillhet

31. Lytting og meditasjon blir næret av stillhet. Etter annonseringen av mysteriet og proklamasjonen av ordet, er det passende å stoppe opp og i en passende periode fokusere oppmerksomheten på det mysteriet det gjelder, før man begynner den uttalte bønn. Oppdagelsen av stillhetens betydning er en av hemmelighetene ved å praktisere kontemplasjon og meditasjon. En bakside ved et samfunn dominert av teknologi og massemedia er det faktum at stillhet blir vanskeligere å oppnå. Akkurat slik stillhet anbefales i liturgien, slik er det også passende under rosenkransbønnen å stoppe litt opp etter å ha lyttet til Guds ord, mens sinnet fokuserer på innholdet i det enkelte mysterium.

25. Mai

"Fadervår"

32. Etter å ha lyttet til ordet og å ha fokusert på mysteriet, er det naturlig at sinnet løftes opp mot Faderen. I hvert av sine mysterier leder Jesus oss alltid til Faderen. For han hviler i Faderens favn (jfr. Joh 1,18), han er alltid vendt mot ham. Han ønsker å lede oss til fortrolighet med Faderen, slik at vi kan si med ham: "Abba, Far" (Rom 8,15; Gal 4,6). Gjennom sitt forhold til Faderen gjør han oss til sine og hverandres brødre og søstre. Han formidler Ånden, som er både hans og Faderens, til oss. Fadervår virker som et slags grunnlag for den kristologiske og marianske meditasjon som utfolder seg i gjentagelsen av Hill deg Maria. Den gjør meditasjon over mysteriet til en kirkelig opplevelse, selv når den foregår i ensomhet.

26. Mai

De ti "Hill deg Maria"

33. Dette er det viktigste elementet i rosenkransbønnen, og også det som gjør det til den marianske bønnen par excellence. Men når Hill deg Maria forstås rett, ser vi tydelig at dens marianske karakter ikke er i strid med den kristologiske karakter, men understreker og fremhever den. Den første delen av Hill deg Maria, tatt fra ordene som ble uttalt av engelen Gabriel og av den hellige Elisabeth, er en tilbedende kontemplasjon av mysteriet som ble fullbragt i Jomfruen fra Nasaret. (…). Midtpunktet i Hill deg Maria, den hengsel som forener dens to deler, er navnet Jesus. Noen ganger, når den framsies raskt, kan dette midtpunktet bli oversett, og med det forbindelsen til Kristusmysteriet som betraktes. (…) Når vi gjentar navnet Jesus - det eneste navn som er gitt oss i hvilket vi kan håpe på frelse (jfr. Apg. 4,12) - i nær sammenheng med hans salige Mors navn, nesten som skulle det vært gjort etter hennes forslag, legger vi ut på en vei til assimilasjon som skal hjelpe oss å trenge dypere inn i Kristi liv. Fra Marias enestående priviligerte forhold til Kristus, som gjør henne til Guds Mor, Theotókos, kommer kraften i bønnen vi retter til henne i annen del av bønnen, når vi overgir våre liv og vår dødstime til hennes moderlige forbønn.

27. Mai

"Gloria"

34. Den trinitariske doksologi er målet for all kristen kontemplasjon. For Kristus er veien som leder oss til Faderen i Ånden. Hvis vi holder oss på denne vei til enden, møter vi igjen og igjen de tre personers mysterium, dem vi skylder pris, tilbedelse og takksigelse. Det er viktig at Gloria, kontemplasjonens høydepunkt, blir gitt sin rettmessige plass i rosenkransen. Ved offentlig bønn kan det synges, som en måte å legge rett vekt på den bærende struktur og perspektivet i all kristen bønn. I den grad meditasjonen over mysteriet er oppmerksom og dypfølt, og i den grad den gis liv - fra et Hill deg Maria til det neste - av kjærlighet til Kristus og Maria, blir opphøyelsen av Treenigheten ved avslutningen av hver dekade noe langt mer enn en vanemessig avslutning. Den får sin rette kontemplative tone, som løfter sinnet til himmelens høyder. På en måte setter den oss i stand til å gjenoppleve hendelsen på Taborfjellet, en forsmak på kontemplasjonen som en gang skal komme: "Det er godt at vi er her" (Luk 9,33).

28. Mai

Den korte avsluttende bønnen

35. I dagens praksis følges den trinitariske doksologi av en kort avsluttende bønn, som varierer etter lokal sedvane. Uten å på noen måte minske verdien av slike bønner, er det verdt å merke seg at kontemplasjonen over mysteriene bedre uttrykker deres fulle åndelige fruktbarhet dersom man gjør en innsats for å avslutte hvert mysterium med en bønn for å oppnå fruktene som er spesifikke for dette mysteriet. På denne måten vil rosenkransen bedre uttrykke sin sammenheng med det kristne liv. En fin liturgisk bønn antyder nettopp dette, idet den inviterer oss til å be om at vi ved meditasjon over rosenkransens mysterier vil komme til å "imiterere det de inneholder og oppnå det de lover". En slik avsluttende bønn kan ha en rekke legitime former, noe den faktisk allerede har. På denne måten kan rosenkransen bedre tilpasses til forskjellige åndelige tradisjoner og forskjellige kristne fellesskap. Man må derfor håpe at passende formuleringer blir vidt spredt, etter rett pastoral gjennomgang og muligens etter forsøksvis bruk i sentra og helligdommer spesielt viet til rosenkransen, slik at Guds folk kan dra nytte av enhver autentisk åndelig rikdom og finne næring til sin personlige kontemplasjon.


29. Mai

Rosenkransens perler

36. Det tradisjonelle hjelpemiddel som brukes ved rosenkransbønnen er et sett perler. På det mest overfladiske nivå blir perlene ofte bare en tellemekanisme for å markere gangen av Hill deg Maria. Men de kan også få en symboleffekt som gi økt dybde til kontemplasjonen. Det første man her må merke seg, er måten perlene leder hen til krusifikset, som både åpner og lukker bønnesekvensen. Livet og de troendes bønn er sentrert om Kristus. Alle ting begynner fra ham, alle ting leder mot ham, alle ting, gjennom han i Den Hellige Ånd, har sitt mål i Faderen. Som en tellemekanisme, som markerer bønnens gang, minner perlene om kontemplasjonens vei som er uten ende, og om kristen fullkommenhet. Den salige Bartolo Longo så dem også som en "lenke" som binder oss til Gud. En lenke, ja, men en søt lenke; for søtt er båndet til Gud som også er vår Far. Det er en "barnekårets" lenke, som setter oss i samband med Maria, "Herrens tjenerinne" (Luk 1,38), og framfor alt med Kristus selv, som selv om han var i Guds skikkelse gjorde seg selv til en "tjener" ut fra sin kjærlighet til oss (Fil 2,7).


30. Mai

Begynnelsen og avslutningen

37. Det er nå, i forskjellige deler av Kirken, mange måter å begynne rosenkransbønnen. Noen steder er det vanlige å begynne med åpningsordene fra salme 70: "Gud, kom meg til hjelp; Herre, vær snar til frelse!", som for å nære en ydmyk erkjennelse av egen utilstrekkelighet hos den som ber. Andre steder begynner rosenkransen med at man framsier trosbekjennelsen, som for å gjøre trosbekjennelsen til grunnlaget for den kontemplative reisen man skal legge ut på. Disse og lignende skikker er, i den grad de forberede sinnet på kontemplasjon, alle like legitime. Rosenkransen avsluttes så med en bønn for pavens intensjoner, som for å utvide blikket til den ene som ber, til å omfatte alle Kirkens behov. Det er nettopp for å oppmuntre denne kirkelige dimensjonen av rosenkransen at Kirken har ansett det som passende å gi avlat til alle som framsier bønnen med den rette innstilling.
Hvis den bes på denne måten, blir rosenkransen virkelig en åndelig reise, hvor Maria virker som Mor, lærer og veileder, og nærer de troende ved sin kraftfulle forbønn. Er det da noe å undre seg over at sjelen etter å ha framsagt denne bønnen og så dypt følt Marias moderskap, føler et behov for å bryte ut i lovprisning av den salige Jomfru, enten i den nydelige bønnen Salve Regina eller i Det lauretanske litani? Dette er kuliminasjonen av en indre reise som har brakt den troende til en levende kontakt med Kristi og hans salige Mors mysterier.

31. Mai

Fordeling over tid

38. Rosenkransen kan framsies i sin helhet hver dag, og det er mange som svært prisverdig gjør dette. (…) Men det er klart (…) at mange mennesker ikke kan framsi mer enn en del av rosenkransen hver dag, etter et ukentlig mønster. (…) Det som virkelig er viktig, er at rosenkransen alltid må sees og oppleves som en kontemplasjonens vei.
AVSLUTNING
"Marias velsignede rosenkrans, du søte lenke som binder oss til Gud" 39. Det som er sagt så langt, gjør rikdommen i denne tradisjonelle bønnen tydelig. (…) Kirken har alltid tilskrevet en spesiell virkningsfullhet til denne bønnen. Den har overlatt de vanskeligste problemer til rosenkransen, til dens framføring i kor og dens konstante praksis. I tider hvor selve kristendommen har virket truet, har dens redning blitt tilskrevet denne bønnens makt, og Vår Frue av Rosenkransen har blitt hilst som den hvis forbønn bragte frelse. (…)

Shadow