På Karmelberget finnes spor av
mennesker fra tusenvis av år tilbake. Bibelen beretter at det var tilholdssted
for profeter i den gamle pakt. Særlig er profeten Elias navn knyttet til dette fjellet.
Det var her han hadde sitt oppgjør med Baals prester 800 år før Kristus (1Kong
18). Det gamle testamentet er rikt på symboler og allegorier, og slik er det
også med beretningene fra Karmelberget. Navnet "Karmel" betyr "Guds hage". I
den gamle pakt ble fruktbarhet tolket som Guds, Yahwes, særlige velsignelse, og
Karmel gjenspeilte hans skjønnhet og generøsitet. Kampen mellom Elia og Baals
prester åpenbarte Guds allmakt. Fordi det var en levende forbindelse mellom Gud
og hans profet, kunne Elia demonstrere hans suverene makt. Når Elia trakk seg
tilbake og levde i ensomhet og stillhet, var han sammen med Gud. Han stod for
Herrens ansikt og lyttet til hans tale.
Når brødrene ved Elia-kilden på Karmelberget valgte dette bostedet, var det ikke bare for å ha rent vann i konkret forstand. De ville ta opp arven fra Elia og de andre gamle profetene. Karmelittordenen ble ikke stiftet av en bestemt person, slik som andre religiøse ordener, men helt fra begynnelsen valgte eremittene Elia som forbilde og betraktet ham som sin åndelige far.

Alle ordensfamilier er forbundet med jomfru Maria. De fremhever bestemte Maria-mysterier, har sine Maria-legender og ærer henne ut fra sin egen tradisjon. Karmelittene henviser til sitt utspring på Karmelberget og sin stilling som de gamle profeters arvtagere, og mener at de er knyttet til Maria med spesielle bånd.
For eremittene var hun jomfru Maria av Karmelberget. Hun var Karmels pryd, den vakreste blomst i Herrens hage. De selv var "jomfru Maria av Karmelbergets brødre". Hun var deres søster og modell for deres liv. Men hun var også deres beskytter. Maria er bindeledd mellom den gamle og den nye pakt. Tradisjonen fra Karmelberget finner henne allerede i en beretning om Elia. Det er tørke, og profeten ber om regn. Hun er den lille sky som stiger opp av havet og varsler regn (1Kong 18,44). I den religiøse tradisjon som profetene tilhører, er hun hele tiden med. Hun er håpet som styrker forventningene og peker fremover.
Om Maria var eremittenes søster og forbilde og beskytter, var hun fremfor alt Guds mor. Både de og alle senere generasjoner av karmelitter har gitt dette kristne mysterium en særlig plass i sin meditasjon. At Maria er Jesu mor, det betyr at hun kjenner ham og er forenet med ham som ingen annen. Hun er den som best kan føre alle mennesker til ham.
Karmels regel er et kort dokument som
kan få plass på 3-4 maskinskrevne A4-sider. St.Albert av Jerusalem skrev
regelen, og hans europeiske bakgrunn er merkbar. Man kan kjenne igjen elementer
fra mange kilder: Kirkefedrene, samtidens teologer og tidligere ordensregler.
Sitater fra Bibelen opptar stor plass. Utgangspunktet var imidlertid
kommuniteten som allerede eksisterte ved Elia-kilden. Brødrenes liv var preget
av de idealer som profeten og jomfruen hadde gjort til sine og innrettet seg
etter, hver på sin måte. Det var i første rekke enkelhet, åpenhet overfor Gud
og nærhet til andre mennesker og deres problemer.
Når brødrenes leveregler skulle på papiret, måtte man finne en funksjonsdyktig kombinasjon av ensomhet og fellesskap. Dermed ble det gjort til et hovedpunkt at hver munk skal ha sin egen celle hvor han kan være alene. Når de arbeider sammen, overholdes taushet og klosteret skal være beskyttet mot forstyrrelser utenfra ved å ha avstengte områder hvor ingen slipper inn utenfra. Selv har ikke munkene lov til å dra bort fra stedet uten tillatelse og av bestemte grunner.
På den annen side utgjør brødrene en kommunitet og lever i fellesskap. De feirer messe og tidebønner sammen hver dag, måltidene inntas i fellesskap og en gang i uken møtes brødrene til et felles møte for å snakke sammen om det daglige livet. Det er denne syntesen av ensomhet og fellesskap som gir Karmels regel og hele Karmels spiritualitet sitt særpreg.
Hele vår Regel ligger på Karmelittordenens hovedsider.