Karmel “Totus Tuss” Karmelittklosteret, Tromsø, Norway

Shadow

AlterbordetKristi og Den Hellige Ånds sendelse som i Kirkens sakramentale liturgi forkynner, levendegjør og formidler frelsens mysterium, fortsettes i det hjerte som ber. De åndelige fedre sammenligner undertiden hjertet med et alter. Bønnen inderliggjør og tar opp i seg liturgien, både mens den feires og etterpå. Selv når bønnen finner sted ”i det skjulte” (Matt 6, 6), er den alltid Kirkens bønn, den er samfunn med Den Hellige Treenighet. (KKK 2655)

Guds Ord, Kirkens liturgi, og dydene tro, håp og kjærlighet er bønnens kilder. (KKK 2662)

Den liturgiske tid

Vår hellige Mor Kirken ser det som sin oppgave å feire sin guddomelige brudgoms frelsesverk ved å minnes det på bestemte dager i årets løp.(…)
På denne måten blir disse mysterier på sett og vis gjort nærværende til alle tider; de troende kommer i børering med dem og blir fylt med frelsens nåde. (KKK 1163) 

Herrens dag

Søndagen er fremfor noen dagen for liturgisk samling, den dag de troende kommer sammen for å høre Guds Ord og ta del i eukaristien, og derved feire minnet om Herrens Jesu lidelse, oppstandelse og herlighet og takke Gud som har gjenfødt dem til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. (KKK 1167) 

Det liturgiske år

Påskevigilie

Ut fra påskens triduum fyller oppstandelsens nye tid hele det liturgiske år med sin klarhet, som ut fra sin lyskilde.(…) Frelses økonomi virker innenfor tiden, men etter at den ble fullbyrdet i Jesu påske og utgydelsen av den Hellige Ånd, foregripes historiens slutt som ”en forsmak”, og Guds rike stiger inn i vår tid. (KKK 1168) 

Det liturgiske år er utfoldelsen av forskjellige sider ved det ene påskemysterium. Dette gjelder særlig den festsyklys som dreier seg om inkarnasjonsmysteriet (Herrens bebudelse, jul, epifani) som minnes vår frelses begynnelse, og som meddeler oss førstegrøden av påskemysteriet. (KKK 1171)

Helgenkalenderen i det liturgiske år

Ved å feire den årlige syklus av Kristi mysterier, ærer den hellige Kirke med særlig kjærlighet den salige Guds Mor Maria, som er knyttet til sin Sønns frelsesverk med uoppløselige bånd.(…) (KKK 1172)

Når Kirken i årets løp minnes martyrene og de andre hellige, "forkynner den påskemysteriet, fullbyrdet i dem som har lidd og er blitt herliggjort med Kristus; den holder dem opp som forbilde for de troende, forbilder som gjennom Kristus drar dem til Faderen, og ved deres fortjenestter får del i Guds velgjerninger." (KKK 1173) 

Tidebønnene

Kristi mysterium, Hans menneskevordelse og Hans påske, som vi feirer i eukaristien, særlig i søndagens eukaristi, gjennomsyrer og forvandler hver dag og time ved at tidebønnene feires, ”det guddommelige officium”. I trofasthet mot apostlenes anbefaling om å ”be stadig”, er tidebønnen ”slik innrettet at både dagen og natten i sin helhet helliges gjennom. (KKK 1174)

Shadow