
Karmel i Tromsø ble som sagt grunnlagt fra Island, hvor polske karmelittnonner slo seg ned i Hafnarfjördur i 1984. Her hadde man lenge opplevd en jevn tilstrømning av kandidater fra Polen og så seg nødt til å foreta en grunnleggelse. Den hellige Teresa ønsket at søstrene skulle leve som i en familie, og derfor er søstrenes antall begrenset til 21.
For første gang var det blitt grunnlagt et monastisk kloster i Nord-Norge, det vil si et kloster som ikke har utadvent aktivitet.Klosterets grunnlegger og første priorinne var Moder Elisabeth av Treenigheten. Nonnene tjener kirken og menneskeheten gjennom bønn og offer. I Tromsø var man vant til søstre som drev sykehus, men ikke til nonner som man må kommunisere med gjennom gitter, og som helst ikke går utenfor sine enemerker. Merkelig fort fikk de likevel venner. Folk begynte å ringe eller skrive for å be om forbønn, eller de kom på besøk. Da de fikk greie på at karmelittnonner for en stor del lever av almisser, tok de gaver med, særlig matvarer. Det ble innrettet kapell i huset, og folk kom til gudstjenester. Studenter og skolebarn kom for å lære om nonnenes liv og om klosterliv generelt.
