Karmel “Totus Tuss” Karmelittklosteret, Tromsø, Norway

Shadow

Vi tar et forsøk på å tegne Karmels spesielle budskap! Kanskje vil det lykkes bedre om vi gjør det med bilder og symboler? Et billedspråk som er preget av intuisjon, syntese og metafysikk har større mulighet for å tale til de dypere sjikt i oss enn rasjonell analyse og vanlig logikk. I evangeliet ser vi hvordan Jesus foretrekker billedspråk når han virkelig vil vekke innsikt og gi oss del i sin egen visdom. Og når vil han ikke det?

Den brennnede pilen

Den brennende pilen, det er et bilde som vi allerede har sett på og forhåpentligvis ble truffet av. For det er det som det i siste instans går ut på: Å la seg bli truffet og såret i sitt indre av Guds brennende kjærlighets pil. Pilen peker på et dogmatisk faktum. Mennesket er innstilt på det som ligger foran og lengter mer og mer etter et maximum, hva det nå måtte være. Menneskets bue er alltid spent. Pilen taler om håpet. Mennesket lengter og streber etter det som ligger foran, men nettopp i denne stadige lengsel oppdager det litt etter litt at det ikke så mye er det selv som lengter og håper, det er en annen som drar det til seg på uimotståelig vis. Menneskets lengsel, det er bare et svar, et ekko. Det er ikke så mye mennesket som spår, men Gud som rår. Det er ikke mennesket som sender sine brennende piler mot ham, det er ikke bare mennesket som sukker og strever og ber.

Ilden

Nesten umerkelig kommer her et annet bilde til å stå i sentrum: Ilden, flammen. Også dette billedspråket er typisk for Karmel, der menneskene må la seg utsette for Guds levende kjærlighetsflamme som fortærer all deres selviskhet og volder dem ikke så rent lite lidelse. Men - likevel og nettopp derfor - er gledens flamme. ”Karmel, slik som jeg oppfatter det, er den ørken, hvor vi kan bli helt utsatt for den brennende heten fra Guds kjærlighet”, skriver Ruth Burrows.

Ørken

Med ett dukker det opp enda et bilde som karakteriserer Karmel, nemlig ørken.
”Det som skiller oss fra andre ordener, selv de kontemplative og ikke mindre strenge, det er ørkenens ånd”, sier karmelittnonne Alessandra di Rudini – en stor botgjører. Ørkenens ufruktbarhet og blottelse har hele tiden, siden ordenens begynnelse på berget Karmel, hatt intim sammenheng med dens ideal. Men en gang skal ørkenen blomstre. Det er også stedet der Jesus ble fristet og beseiret fristeren og forvandlet ørkenen til frelsesmysterium. Karmels ørkenklima, det er alltid besjelet av lengsel etter alles frelse. Ørkenens asketiske natt er ikke noe som karmelitter går inn i bare for sin egen befrielses skyld. Men målet er alles befrielse.

Natten

I rekken av bilder som gir oss innblikk i Karmels ideal, inntar natten også en umistelig plass. ” Natt er derfor Karmels eget ord: Gudsovergivelsens natt, den natt som råder i det treenige livets dyp og i Marias, brudens og morens stillhet”, sier en stor kjenner av Karmel, jesuitten Erich Przywara. Men likevel er heller ikke denne natt, hvor typisk den enn er for Karmel, forbeholdt karmelittene. Tvert om, i siste innstans dreier det seg om deltagelse sammen med Maria i Kristi frelsesmysterium, i korsets natt som er veien til oppstandelsen til det fulle livet i Treenigheten. Og den er jo åpen for alle.

Veien

Veien er også et karmelittisk bilde. Fullkommenhetens vei kaller Teresa sitt introduksjonskurs for karmelittnonnene, men denne boken er også rettet til andre, som vil følge med til sentralpunktet i Den indre borgen. Selv om denne veien dessverre ikke er noen allfarsvei, er den i alle fall åpen for alle trafikkanter som våger seg ut på denne krevende reise.

Borgen

Også borgen er tilgjengjelig for allmenheten. Heller ikke bildet av borgen eller den virkelighet som ligger bak, er ene og alene tenkt for Karmel. Kanskje det virkelig karmelittiske ligger nettopp i det å være til for alle? Karmel som tilsynelatende er et avgrenset og vanskelig tilgjengelig berg, det er samtidig synlig vidt omkring, og bergets grense ut mot det havet innbyr alle til et besøk.

Berget

Og dermed er vi fremme ved det mest opprinnelige bilde, nemlig: berget. Og det er igjen mer enn et bilde. Karmel er et berg i Israel, og det er der ordenen ble grunnlagt. Bilde og virkelighet flyter over i hverandre som alltid. Berget, det er et dypt bibelsk bilde og det er virkelighet. Det er der Gud og menneske møtes øye mot øye i troens, håpets og kjærlighetens fellesskap. Slik er det allerede i Det gamle testamente: Moses på Sinai, Elia på Karmel. Slik er det også i Det nye testamente: Jesus drar seg unna til berget i ensomhet for å stå for sin Far, men det er også på berget han preker for folkemassene. Han forklares på Tabor og dør på Golgata.

Barnet

Skal vi våge oss til å tegne Karmels budskap ved enda ett bilde? Barnet, kanskje med Thérèse av Lisieux? Nei, dette barnet er først og fremst evangeliets barn. Hele det billedspråk som vi har brukt for å forsøke å definere hva Karmel er, det synes faktisk å rinne ut i sjøen eller rettere sagt munne ut i noe større. I Kirkens og Kristi møte. Dit er vi alle innbudt, hvis vi vil bli som barn. Derfor er barnet mer virkelighet enn bilde. Enten vi nå vil det eller ikke. Sannheten må vi alltid bøye oss for. Hvor motvillig vi enn aksepterer den, så må vi likevel gjøre det. Det verste og mest menings løse som vi kan gjøre det er å fortrenge sannheten. Om det er moderne psykologi og Karmels spiritualitet helt enige.

Karmels budskap

 

Kanskje er Karmels budskap i dag nettopp å formidle denne sannhet: Vi er ikke så betydningsfulle som vi tror, vi er barn, men ikke uønskede barn, ufødte barn som man ustraffet kan ta livet av, men vi er uendelig ønsket, daglig født på nytt, etterlengtede barn som skal leve for alltid et fullverdig liv. Vi er alle slike barn. Men vi har ikke alle oppdaget det ennå.


”Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig,
mine øyne er ikke stolte.
Jeg sysler ikke med store ting,
med det som er over min evne.
Jeg har roet min sjel,
som avvent barn hos sin mor.
Som barnet på morens fang,
slik faller min sjel til ro.
Stol på Herren, Israel,
fra nå og til evig tid.”

(Sal 131)

”Den brennende pilen” av Biskop Anders Arborelius OCD

Shadow