Maiandakt
Betraktninger fra boken « Guds Mor » av pave Benedikt XVI
1. Maria ga sitt legeme, hun ga hele seg selv til disposisjon for Guds vilje, og ble et sted for "Guds nærvær", et sted "hvor Guds Sønn bor». Ifølge brevet til hebreerne begynte Kristus sitt jordiske liv med å til Faderen «Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg … Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg» (Hebr 10,5-7). Maria sier lignende ord til engelen som åpenbarer Guds plan for henne: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). Marias vilje sammenfaller med Sønnens vilje i Faderens kjærlighetsplan.
I henne forenes himmel og jord, Gud Skaperen og hans skapning. Gud blir et menneske, Maria blir en "levende bolig» for Herren, et tempel hvor den Høyeste bor.
Den Hellige messe i Loreto 4.10.2012
2. At Guds Sønn tar bolig i en "levende bolig", i det tempel Maria er, leder tanken hen til at hvor Gud bor, er vi alle «hjemme»; der hvor Kristus bor, er hans brødre og søstre ikke lenger fremmede. Maria, Kristi Mor, er også vår mor. Hun åpner døren til sitt hjem for oss, og fører oss til inngangen til hennes Sønns vilje. Når vi kontemplerer Maria må vi spørre oss selv om vi ønsker å gi ham våre liv, slik at det blir bolig for ham.
Den Hellige messe i Loreto 4.10.2012
3. Gud ber mennesket svare ham "ja". Han skapte en samtalepartner som er fri, og ber om at hans skapning svarer ham helt fritt. Gud ber om Marias frivillige samtykke for å kunne bli menneske. Marias "ja" er selvfølgelig en frukt av Guds nåde. Men nåden utelukker ikke frihet, tvert imot, den skaper frihet og opprettholder den. Troen fjerner ingenting fra den menneskelig skapning, men gir den en mulighet til å realisere seg fullt og helt.
Den Hellige messe i Loreto 4.10.2012
4. Se på hennes hjerte. Vær hennes disipler! Da apostlene ble fylt med Den Hellige Ånd og gikk ut i hele verden og forkynte evangeliet, var det en av dem, Johannes - kjærlighetens apostel, som på en særlig måte "tok Maria til seg». Den dype relasjonen til Jesus lot ham forkynne virksomt at Gud er kjærlighet. Vær også dere vitner om denne sannheten. Dere vil være virksomme hvis dere går i lære i Marias skole.
Tale, Jasna Góra 26.05.2006
5." Min sjel lov Herren ". Maria anerkjenner Guds storhet. Det er det første nødvendige troselementet som trygger den menneskelige skapning og frigjør det fra frykt. Maria lar seg ikke blende av hvordan ting tilsynelatende er, men med troens øyne "ser hun" Guds verk i historien. Og hun er velsignet fordi hun trodde: gjennom troen tok hun nemlig imot Herrens Ord og unnfanget det inkarnerte Ordet. Troen lot henne se at tronene til denne verdens herskere er midlertidige, og at Guds trone er den eneste urokkelige klippen, som hverken vakler eller faller.
Den Hellige Messe 31.05 2008
6. La oss hengi oss i det guddommelig Forsyns hender, slik som Maria. La oss etterligne hennes storsinnede villighet til å tjene sine brødre og søstre. Først da vil vi være i stand til å synge en lovsang for Herren.
Den Hellige Messe 31.05 2008
7. Marias hjerte er rent, helt åpent for Guds lys. Hennes sjel er uten synd, ikke tynget av hovmod og egoisme. Elisabets ord unnfanger en lovsang i hennes hjerte, som er en autentisk og dypt "teologisk" tolkning av historien, en tolkning som vi hele tiden må lære av henne, hvis tro ikke har skygge eller lyte. Min sjel opphøyer Herren.
DHM 31.05.2008
8. De overraskende ordene i hl. Ambrosius’ kommentar til Magnificat treffer meg hver gang: «Om det i kjødet bare er én mor til Kristus, så føder alle sjeler Kristus i troen; enhver tar jo imot Guds Ord i seg». Når den hellige kirkelæreren tolker Guds Mors ord slik oppfordrer han oss på den måten til å sørge for at Herren finner en bolig i vår sjel og i vårt liv. Ikke bare burde vi bære ham i vårt hjerte, men også til verden, for på den måten kan vi føde Kristus for vår tid. Generalaudiens, 15.02 2006
9. Nettopp fordi hun er Kirkens mor, er Jomfru Maria også mor til hver av oss som er lemmer på Kristi mystiske kropp. Fra korset overlot Jesus sin mor til hver av hans disipler og samtidig betrodde han hver disippel til sin mors kjærlighet. «Og fra den tiden disippelen tok henne til seg selv» (Joh19,27), det vil si at han tok henne imot i sin virkelighet, i sitt liv. Hun tilhører altså hans liv, og deres liv spleises. I sin messianske misjons viktigste øyeblikk etterlater Jesus liksom en dyrebar arv til hver av sine disipler, hans mor, Jomfru Maria.
Generalaudiens 02.01.2008
10. Min sjel lovpriser Herren, det vil si opphøyer ham. Å gjøre Gud stor betyr å gjøre plass til ham i verden, i ens eget liv, tillate ham å være til stede i våre liv og i vår handling. Det er den sanne bønnens dypeste vesen. Der Gud blir stor, blir mennesket ikke lite, det blir også stort, og verden fylles av lys.
Den hellige messe i Altötting 11.09.2006
11. Maria ønsker å hjelpe oss til å forstå fylden og dybden av vårt kristne kall. Med en mors ømhet ønsker hun å få oss til å forstå at hele vårt liv burde være en gjenklang av vår Guds kjærlighet, som er rik på barmhjertighet. Det er som om hun sier: erkjenn at Gud, som er kilde til alt godt og ikke ønsker noe annet enn din sanne lykke, har rett til å kreve at du med glede helt og fullt betror ditt liv til hans vilje og gjør en innsats for at også andre gjør det samme. "Der Gud er finnes en fremtid"
Vesper i Etzelbach 23.09 2011
12. Å meditere over Marias Uplettede Unnfangelse betyr å la henne ta oss i hånden og lede oss, slik at vi kan si "fiat" til Guds vilje med hele vårt liv. Det er umulig å kontemplere Maria uten å la seg fascinere av Kristus; man kan heller ikke unngå å føle Marias nærvær når man har blikket festet på Kristus. Det er et ubrytelig bånd mellom mor og sønn, og dette båndet blir vi oss bevisste i nattverdens sakrament.
Budskap i anledning 17. verdensdag for syke 11.02.2008
13. Hl. Peter Damiani sier: «Kroppen som den hellige jomfru unnfanget og med moderlig omsorg næret i sin livmor, er - som jeg sier - det legemet, og ikke noe annet, som vi hinsides all tvil nå mottar på det hellige alteret og vi drikker hans blod som vår frelses sakrament. Det forkynner den katolske tro, det lærer Den hellige kirke trofast. Maria er med hele seg «Eukaristiens kvinne», og derfor, når Kirken ser på henne som sitt eksempel, "kalles den til å etterligne henne også med tanke på det aller helligste mysterium» (Ecclesia de Eucharistia,53)
Budskap i anledning 17. verdensdag for syke 11.02.2008
14. Maria er nærmere oss enn noe annet menneske fordi Kristus er et menneske for mennesker og hele hans liv er «å være for oss». Som fedrene sier er Kristus som Hode uatskillelig fra sitt Legeme, det vil si Kirken, og sammen med den utgjør han så å si et levende subjekt. Hodets Mor er også mor for hele Kirken, og en kan si at hun helt glemte seg selv og ga seg helt uten forbehold til Kristus, og sammen med Ham blir også hun gitt til oss alle.
Høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse 08.12.2005
15. «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig» (Luk 1,48). Marias ord forteller at det er Kirkens plikt å minne om Guds mors storhet med hensyn til troen. Denne høytiden er derfor en oppmuntring til å lovprise Gud og å betrakte Guds mors storheten, for vi lærer å kjenne Gud i ansiktet til hans nærmeste.
Høytiden for Jomfru Marias opptagelse 15.08.2012
16. Maria, en ydmyk kvinne fra en småby ute i provinsen, kom fra en prestestamme og bar Israels store prestearv i seg; hun er Israel «hellige rest» som profetene henviste til. I henne er det sanne Sion – dvs. en ren, levende helligdom. I henne bor Herren, i henne finner han et hvilested. Hun er Guds levende hus, for ham som ikke bor i bygg av stein, men i det levende menneskets hjerte. Hun er det skudd som vokser ut av Davids falne stamme. «Jorden har gitt sin grøde, Gud, vår Gud, velsigner oss» (Sal 67,7) Hun er det skudd, som forløsningens og de forløstes tre vokser ut av.
Høytiden for Marias Uplettede unnfangelse 08.12.2005
17. På den Uplettedes dag burde vi lære oss at et menneske som gir seg helt i Guds hender ikke blir Guds nikkedukke. Det mister ikke sin frihet. Et menneske som fullstendig betror seg til Gud finner sann frihet. Det blir stort, det blir guddommelig, det blir virkelig seg selv. Jo nærmere et menneske er Gud, jo nærmere er det også andre mennesker. Vi ser det i Maria. Det faktum at hun er helt hos Gud fører til at hun også er så nærme mennesker. Som medfølende Mor er Maria en som meddeler Sønnen og er et varig bilde på ham. Hennes hjerte vokste som følge av å være med Gud og føle med Ham. Guds godhet kom nærmere gjennom henne. Maria står for oss som et trøstens, oppmuntringens og håpets tegn … La oss be Gud at han plasserer Maria på vår vei som et lys, som hjelper oss til selv å bli lys.
Høytiden for Marias Uplettede unnfangelse 08.12.2005
18. Maria er dronning fordi hun på en unik måte er forenet med sin Sønn, både på den jordiske vandring, så vel som i himmelens herlighet. Den hellige Efrem Syreren hevder at Marias kongelighet springer ut av hennes morskap: Hun er mor til Herren Kongenes Konge (Jes 9,1-6) og hun viser oss Jesus som liv, frelse og håp for oss. Hun er dronning i Guds tjeneste for menneskeheten, hun er kjærlighetens dronning, som gjør sitt liv til en gav for Gud for å ta del i planen for menneskets frelse. Vi vender oss til Maria og betror oss til hennes forbønn, slik at hun utber all nåde og barmhjertighet for oss hos sin Sønn.
Generalaudiens 22.08.2012
19. Maria fryder seg i dag og får oppleve oppstandelsens herlighet. Tårene som falt ved korsets fot forvandles til et smil som ingen kan ta fra henne på tross av at hun ustanselig omgir oss med moderlig omsorg. Maria elsker alle sine barn og med en særlig omsorg ser hun til alle dem som i likhet med hennes Sønn lider i Korsets time, og elsker dem rett og slett fordi de er hennes barn ifølge den vilje som kom til uttrykk på Kristi kors.
DHM i Lourdes 15.09.2008
20. Ønsket om å se Jomfruens smil er ikke å gi etter for fantasien. Bibelen viser oss det på Marias lepper når hun synger Magnificat (Luk 1,46). Når Jomfru Maria takker Gud, tar hun oss til vitne på det. Maria deler på forhånd den glede som fyller hennes hjerte med oss, hennes fremtidige barn, slik at denne glede blir oss til del. Hver gang vi ber Magnificat, er vi vitner til hennes smil.
DHM i Lourdes 15.09.2008
21. Marias opptagelse i himmelen viser oss at det i Gud finnes rom for mennesket, at Gud selv er likesom et hus med mange boliger som Jesus taler om (Joh 14, 2). Gud er menneskets hjem, i Gud finnes et guddommelig sted. Og når Maria forenes med Gud forsvinner hun ikke fra oss, men tar del i Guds nærhet; hun er veldig nær hver og én av oss. I Gud er det et rom for mennesket og Gud er nær, og Maria i forening med Gud er usedvanlig nær. Hennes hjerte like stort som Guds hjerte.
Høytiden for Marias opptagelse i himmelen15.08.2012
22. Gud venter på oss, han forventer oss, vi vandrer ikke i noen ødemarken, vi er ventet. Gud venter oss og når vi kommer til en annen verden møter vi en Mors godhet, vi møter våre kjære, vi møter den evige Kjærlighet. Gud venter på oss, og det er vår store glede og vårt store håp, som springer ut av denne festen (Høytiden for Marias opptagelse i himmelen). Maria besøker oss og gleder våre liv, og glede er håp.
Høytiden for Marias opptagelse i himmelen15.08.2012
23. Maria er den triumferende Kirkes morgengry og morgenglans. Hun er en kilde til trøst og et håpets tegn for det folk som fortsatt er på vandring. La oss betro oss til hennes moderlige forbønn, at hun hos Herren utber styrkelse av vår tro på det evige liv, og hjelper oss å leve godt i den tiden Gud gir oss, med håp. Kristent håp, som ikke bare er lengsel etter himmelen, men en levende og aktiv higen etter Gud her, i denne verden.
Høytiden for Marias opptagelse i himmelen15.08.2012
24. Maria lærer dere stadig å lytte til Herren i bønnens stillhet, for åpenhjertig å motta Hans ord og med et dypt ønske om å ofre dere selv for Gud, deres konkrete liv, slik at hans evige ord ved Den Hellige Ånds kraft enda i dag kan "bli kjød" i vår historie. Maria hjelper oss til trofast å følge Jesus, forene oss med ham i det å bære offer, holde på gleden i våre hjerter over hans oppstandelse og leve i uavbrutt lydighet til Ånden fra pinsedagen.
DHM i Santa Maria di Leuca 14.06.2008
25. Omgitt av herlighet som tilkommer Kvinnen fra Johannes Åpenbaring har hun en krans av tolv stjerner på hodet, som symboliserer Israels tolv stammer, hele Guds folk, hele samfunnet av hellige, og under føttene har hun månen, et symbol på død og dødelighet. Maria har døden bak seg, hun er helt ikledd hennes Sønns, den oppstandne Kristi liv. Derfor er hun et tegn på Guds kjærlighets og godhets, og gir vår verden det håp den trenger. La oss vende blikket mot Maria, så full av herliget og samtidig så menneskelig, og la henne lede oss til Gud som er seierherre.
Lysprosesjonen i Lourdes 13.09.2008
26. Når vi ber rosenkransen er det som om Maria låner oss sitt hjerte og blikk til å betrakte hennes Sønn Jesu Kristi liv. Slik som hun i sitt hjerte tok vare på og grunnet på alle hendelser i Kristi liv (Luk 2,19), slik hjelper hun oss å forstå at alle deler av hans offentlige virke henger sammen med åpenbaringen av Guds herlighet. Måtte Lourdes, lysets land, fortsette å være en skole hvor en kan lære seg rosenkransbønnen, som leder enhver Jesu disippel, i nærvær av hans mor, inn i et i en autentisk og hjertelig dialog med Mesteren.
Lysprosesjonen i Lourdes 13.09.2008
27. For å dele vårt jordiske liv tok Gud sin menneskelige kropp av Maria. Og da Jomfruens liv på jorden var endt ble hennes kropp tatt inn i himmelen slik at hun kunne få del i det himmelske liv. Det er en slags gjensidig utveksling der hele initiativet alltid tilhører Gud ... men på en måte trenger han også Maria, han trenger skapningens «ja», for han trenger sin kropp og dets konkrete liv for å ha det han vil ofre, legemet og blodet, som han tilbyr på korset som et redskap til evig liv, og i Eukaristiens sakrament som åndelig mat og drikke. Det som hendte med Maria gjelder ... hver enkelt av oss, fordi Gud ber oss om å ta imot ham, slik at vi kan gi ham vårt hjerte, hele vårt liv, vårt legeme, slik at han kan bolig i verden, og han kaller oss til å forene oss med ham i Eukaristiens sakrament, i brødet som brytes for verdens liv, for sammen å danne Kirken, hans Legeme i historien.
Betraktning før Angelus 16.08.2009
28. Hun er legemliggjørelsen av kyskhet, i den forstand at i henne er ånd, sjel og kropp i full forenlig med hverandre og med Guds vilje. Guds Mor lærer oss å åpne oss for Guds virke, slik at vi kan se på andre slik han ser på dem med sitt hjerte.
Tale på Spanskeplassen 08.12.2009
29. En refleksjon av sognepresten fra Ars, som kan bidra til å fornye vår hengivenhet til den helligste Jomfru: «Denne gode Mors hjerte er bare kjærlighet og barmhjertighet, hun ønsker ikke noe annet enn å se at vi er lykkelige. Det er nok å henvende seg til henne og man blir hørt».
Betraktning før Angelus 15.08.2009
30. Guds mor har til så stor grad del i Kristi mysterium at hun med hele sin person får del i sin Sønns oppstandelse allerede etter sitt jordiske livs ende og får oppleve det vi venter på ved tidenes ende, når den «siste fiende» døden er beseiret. Hun erfarer allerede det vi bekjenner i Trosbekjennelsen «jeg tror på kjødets oppstandelsens og det evige liv.
Høytid for Marias opptagelse i himmelen 15.08.2010
31. Hvis vi i likhet med Maria sier «ja», da får vi i tråd med vårt "ja", del i Hans guddom, som tok på seg vår menneskelighet. Eukaristien er et middel og redskap for denne gjensidige utvekslingen hvor Gud selv er målet og den som alltid virker. Den som spiser dette brød og lever i enhet med Jesus, lar seg bli forvandlet av ham og i ham bli bevart fra evig død. Naturligvis dør han som alle andre, og tar også del Kristi lidelse og korsets mysterium, men han er ikke lenger i dødens trelldom og skal oppstå på den siste dag for å få oppleve den evige glede sammen med Maria og med alle de hellige
Betrakting før Angelus 16.08.2009