Karmel “Totus Tuss” Karmelittklosteret, Tromsø, Norway

Kalt som de er til å leve i ”lydighet mot Kristus ( 2. Kor 10, 5) og trofast tjene ham med et rent hjerte og en god samvittighet”, setter de uskodde karmelittnonnene seg fore å følge de evangeliske råd så fullkomment som mulig. For å oppnå dette skal deres grunnleggende bestrebelse være: ”å gi seg fullstendig og uten forbehold til ham som er alt”, ”å etterligne Kristus i alle ting i det de former sitt liv etter hans og mediterer over det for å kunne etterligne det”, og ”helt fra begynnelsen av bestemme seg for å gå korsets vei, siden dette er den vei til fullkommenhet som Herren har staket ut. Konst. 22

For i fellesskap å gi vitnesbyrd om det gudviede liv i Kristi etterfølgelse, skal de hvert år under påskevigilien eller i påskeoktaven, samt på festen for Korsets opphøyelse, fornye sine løfter i følge den formelen som er angitt i ritualet. Konst. 25

Fra Karmels  regel

Apostelen anbefaler stillhet, når han foreskriver at vi skal arbeide i stillhet (2 Tess 3,12). På samme måte vitner profeten: Rettferdighetens frukt er stillhet ( Jes 32,17 ). Og videre: I stillhet og tillit skal deres styrke være (Jes 30,15).

Derfor bestemmer vi at det skal være stillhet hos dere fra og med kompletorium til og med prim neste dag. I resten av tiden er det ikke nødvendig å over holde taushet med like stor strenghet, men man bør passe godt på at man ikke bruker mange ord. For det står skrevet, og erfaringen lærer oss det også: Der det er mange ord, blir synden ikke borte ( Ords 10,19). Den som taler ubetenksomt, kommer i ulykke ( Ords 13,3). Den som bruker ord i overflod, skader sin sjel ( Sir 20,8).Og i evangeliet sier Herren: For hvert unytting ord som mennesket taler, skal han avlegge regnskap på dommens dag ( Mat 12,36). Skaff dere altså en vekt , hver enkelt av dere, så dere kan veie deres ord, og sett stramme tøyler for deres munn, slik at ingen snubler og faller på grunn av tungen. Fallet kan bli uopprettelig og føre til døden ( Sir 28,29-30). Måtte hver enkelt med profeten gi akt på sine veier, så han ikke synder med sin tunge ( Salme 39,2), og med iver og omhu forsøke å overholde tausheten, som er rettferdighetens frukt (Jes 32,17).

Det teresianske fellesskaps mening og livsstil

Fellesskapslivet, slik det fremlegges i Karmels regel og er blitt fornyet av den hellige Teresa, følger urkirkens eksempel. Det krever at søstrene, kalt sammen og forenet i det lille «Kristi kollegiun», hjelper hverandre gjensidig på veien mot hellighet. Deres høyeste norm skal være den kjærlighet Mesteren la sine disipler på hjertet og selv viste ved å gi sitt liv for oss (jf. Joh 15,12–13). Konst.87

«Alle må være venner, alle må elske hverandre, alle må holde av og hjelpe hverandre», i en atmosfære av glede og vennlighet i samsvar med «vår søsterlige livsstil og måten vi sammen holder rekreasjon». Konst. 88

Felleslivets kilde og høydepunkt er Eukaristien, som er enhetens tegn og fellesskapets bånd i Kristus. I kommunitetens felles feiring av tidebønnene holder den trofast sammen i bønn sammen med Maria, Jesu mor (jf. Apg 1,14). Konst. 89